INNHOLD

Albalab-konseptet kjennetegnes av fritidsbasert læring og prosjektarbeid i nært samarbeid med lokalsamfunnet. 

Den primære lærdommen er som nevnt “å lære å lære”, men dette gjøres ved å erverve seg kunnskap i engelsk samt i 7 ulike teknologiske fag. I tillegg kommer undervisning og praksis i prosjektledelse og markedsføring under de to siste årene av programmet. 

PROSJEKTENE

I samtlige “fag” lærer deltakerne ved en viss “undervisningsmessig” introduksjon til temaet, for så å fortsette læringen gjennom samarbeid prosjektarbeid med instruktører (fysisk eller på nett), i gruppearbeid, ved youtube-videoer etc. 

Prosjektene springer ut av behov noen har i lokalsamfunnet og knyttes opp til ett av de 7 teknologiske fagene. Hvert prosjekt knyttes også opp til engelskfaget ved at deltakerne lærer seg engelsk terminologi innen det aktuelle temaet/prosjektet. 

FAGENE

Fagene er definert både av hensyn til at de er relevante for de behov det eksisterende og et fremvoksende næringsliv har. For eksempel er fag som engelsk, videoredigering og webdesign spesielt relevante for turistindustrien mens 3D og robotikk kan være spesielt relevante i automatisering av jordbruket og videreforedling av råvarer. Men den aller viktigste erfaringen vil være å lære hvordan denne type digitale verktøy fungerer, hvordan man lærer seg dem, hvordan man løser problemer og utfordringer osv. 

Dernest er det noen fag som er relevante for ulike typer anvendelsesområder: informasjonsbehandling, engelsk (som et verktøy for digital læring), prosjektledelse og markedsføring. 

Informasjonsbehandling

Beherske standard kontorstøtteverktøy som regneark, tekstbehandler og presentasjonsprogrammer. Lære å organisere filer i skybaserte mapper, bruk av epost og vanlige meldingsapplikasjoner. Faget inkluderer også emner som informasjonssøk, datasikkerhet, kildekritikk og personvern.

Engelsk

Vår erfaring er at ungdommene fra disse nabolagene som starter i 8. klasse i Albalab etter å (på papiret) ha hatt 7 år med engelsk på skolen, bokstavelig talt ikke kan noenting. De aller fleste kan ikke telle til 10 i testene vi utfører. Det andre problemet er at de ikke har lært engelsk uttale slik at selv om de skulle begynne å pugge grammatikk og gloser, vil de ikke kunne gjøre seg forstått. 

Vårt engelskprogram på nivå 1 (8. og 9. trinn) er derfor primært fonetisk orientert. Ved hjelp av app-er og frivillige lærer de å uttale engelske ord med amerikansk aksent. Dette er et viktig grunnlag for videre engelsklæring, men er også et motiverende element i seg selv som gir selvtillit og læringsglede. I tillegg lærer de på nivå 1 fraser, stående uttrykk, gloser knyttet til dagliglivet, og altså terminologi knyttet til prosjektene.
Nivå 2 er mer fokusert på grammatikk, utforming av setninger og samtaletrening. 

Grafisk design

Grunnleggende bruk av tegne- og presentasjonsverktøy; bruk av farger, grafiske elementer, proporsjoner, utforming; enkel bildebehandling med ulike online verktøy.

Videoproduksjon

Kunnskap om fotografering og videoopptak med hensyn på belysning, komposisjon, kameravinkler etc. Bruk av både PC-baserte og app-baserte videoredigeringsverktøy. Dramaturgi og bruk av manus og bildemanus for planlegging av videoer. 

Web design

Bruk av web publishing software (WordPress) med tilhørende plugins for å lage enkle nettsteder. Bygger videre på fagene Grafisk design og Videoredigering. 

Audioproduksjon

Oppsett av PA-systemer for konserter og arrangementer. Bruk av DJ-systemer, produksjon av podcasts, introduksjon til musikkproduksjon med DAW-systemer som GarageBand. 

3D-modellering

Grunnleggende 3D-modellering med verktøyet Blender for arkitektur, produktdesign og utforming av spillkarakterer. Bruk av 3D-printer. 

 

Robotikk

Hovedfokuset her vil være på Internet of Things og programmering av mikrokontrolleren Arduino med sensorer til bruk i jordbruksprosjekter, intelligente hus etc. 

INVOLVERING AV OMGIVELSENE

Lokalt sivilsamfunn

Alle prosjekter utføres i samarbeid med det lokale sivilsamfunnet. Det kan være organisasjoner som landsbyrådet, kirken, skolen, foreninger eller idrettsklubber, eller det kan være private selskaper som butikker hoteller, transportselskaper etc. Prosjektene kan også rettes mot individer eller demografiske grupper i samfunnet, for eksempel tiltak for samfunnets eldre. 

Gjennom slikt prosjektarbeid får ungdommene viktig arbeidserfaring, og de får erfare gleden ved å ta i bruk ferdigheter og kunnskap de har ervervet seg. Men ikke minst er dette arbeidet noe noen trenger, og de vil også oppleve glede og stolthet ved å bidra med noe i samfunnet, være en som noen setter pris på. 

Dette vil igjen stimulere læringslysten, og er grunnen til at vi i modellen har vist at Albalab “produserer” motiverte elever til den offentlige skolen.

Den offentlige skolen

Albalab er ikke ment å være noe alternativ til den ordinære skolen. Vi ønsker tvert i mot å være en komplementerende aktivitet som kan styrke elevenes læring også der. 

For det første vil det være en resiprok sammenheng i læringen: deltakerne vil vanligvis ha de mest grunnleggende lese- , skrive- og matematikkferdigheter fra skolen. I Albalab vil de lære engelsk, digitale verktøy, prosjektledelse og sosial analyse som de kan få nytte av i skolen. 

Men den primære sammenhengen vil være at de på Albalab arbeider og lærer i prosjekter sammen med lokale bedrifter og organisasjoner. De får dermed svar på det skoleungdom spør seg over hele verden – og spesielt de som kommer fra hjem uten mange bøker i hyllene: “Hva skal jeg med dette??” Denne erfaringen der de opplever at det er morsomt og givende å benytte kunnskap til å utføre konkrete oppgaver for noen, gjør at de deltar med mer motivasjon i læringen som foregår på skolen. 

Frivillige

Frivillige er en sentral ressurs i Albalab-systemet, og det handler ikke om at det er rimelig arbeidskraft. Disse ungdommene lever i det sosiologen Manuel Castells kaller “den fjerde verden” – samfunn ekskludert fra informasjonssamfunnets verdiskapende arbeidsliv. En av konsekvensene er at disse ungdommene dermed heller ikke lærer å kjenne verdier, normer, og kultur i denne økonomisk bedrestilte verden (det være seg rike land eller velstående bydeler i Colombia). De vil dermed ha mye større problemer med å fungere i en slik økonomi, for ikke å snakke om å selv etablere bedrifter som tilbyr tjenester eller produkter til slike markeder. 

En annen vesentlig fordel ved bruk av frivillige er at ungdommene får erfaring med å omgås mennesker fra andre land eller høyere samfunnssjikt. Ikke kun i et klient/tjener-forhold eller som lærer/elev, men i lek og sosialt samvær der begge lærer om den annens hverdag. 

Albalab alumni

En vesentlig suksessfaktor er at barn og ungdom i landsbyen får erfare at denne type læring faktisk nytter. Vi tilbyr derfor stilling som instruktør til de mest egnede avgangselevene. Dette innebærer at de arbeider som instruktør og prosjektleder med de yngre ungdommene, de deltar på felt de har ekspertise på som ressurspersoner i Albalab-nettverket, de får videre opplæring, de får egen kraftig mobiltelefon med betalt abonnement, og de får tilbud om to måneders opphold som frivillig i et engelsktalende land.

Albalab-deltakerne på nivå 1 (8. og 9. klasse) deltar som ordinære prosjektmedlemmer i prosjektenes delprosjekter.

ORGANISERING AV PROSJEKTENE

Prosjektet ledes av en ungdom som selv har fullført Albalab-programmet og som arbeider som lønnet Albalab-instruktør.

Prosjektlederen har en assisterende prosjektleder som er en ungdom i avgangsklassen, Nivå 2B, som har hatt faget prosjektledelse på Nivå 2A (10. klasse), og som nå får anledning til å praktisere dette.

El eller flere av Albalab-deltakerne på Nivå 2A (10. klasse) som arbeider med spesialisering i ett eller flere teknologiske fag, deltar i prosjektene som spesialister/instruktører.

Endelig deltar én eller flere frivillige i prosjektene, enten for å bidra med konkret fagkunnskap eller bare for å bidra med et perspektiv fra en voksenperson med kjennskap til arbeidslivet. 

Donér nå